Primal Screams

Så Frankrike – Mexico på kontraskjæret i Oslo her forleden dag. Disse bildene er fra før kampen, på en kveld som skulle bli både særdeles sein og fuktig på en tom pub i Oslo Sentrum.

Blar gjennom gamle bilder, og synes disse hadde sin sjarm.
Bildene er tatt på en av de beryktede impulsivfyllekulene i GV33. Og festdeltakerene var få, men likevel mannsterke.

Var på Muse sist Søndag i Oslo Spektrum. Fyllesjuk og sliten etter at kvelden før tok en litt brå og uforuttsigbar sving inn i alkoholens verden. Nuthin’ fancy, bare en liten kule med allsang og øldrikking i GV33. At United søndag tapte for Liverpool hjalp heller ikke veldig på humøret/formen, så i ren desperasjon valgte jeg å sette hardt mot hardt så fort vi kom til Oslo.

Vi valgte da og sette oss på Café Con Bar og ta et par øl der først.

Et par øl senere fant vi ut at vi skulle finne Henke og Emma som befant seg i nærheten på jakt etter billetter, og deretter gå inn i Spektrum for å vente på konsert-start. Vi samla troppene raskt, og etter fem ti minutter var hele bølingen samla. Henke uten billett, og Emma med.
I repareringsnød som jeg var fant jeg det best å bli med Henke for å ta et par pils til, og kanskje også finne oss en billett, så han også fikk sett konserten. Vi traff en billetthai ved navn Åge, som skulle selge for 900. Etter mye frem og tilbake endte handelen på 750, hvorpå vi oppdaget at billetten Henke hadde fått var sitteplass. Åge var raus, og kjøpte billetten tilbake.
Rett etter dette dukka det opp en luring som skulle selge billetten, ståplass, for det han ga for den. Åge kasta seg på’n, og Henke gapa at’n ga 600. Til tross for Henkes bud, solgte fjolset til Åge for 500, som sekundet senere solgte videre til Henke for 750 atter en gang.

En øl senere sto vi samla inni Spektrum. Hele gjengen iført Muse t-skjorter, foruten Henke å undertegnede som var mest opptatt av øl og røyk. I den rekkefølgen. Da vi sto ute og røyka, med øl’en plassert på innsiden av døra misstenker jeg at en eller annen motherfucker kasta no faen oppi ølen til Henke og meg. For så fort vi kom inn, og begynnte å drikke av den, smalt det alvorlig for begge to. Jeg rota meg bort, og Henke stakk hjem etter tredje låta. Her hadde jeg drukket fire øl, mens Henke hadde fått i seg det samma, eller mindre og begge var helt borte. Heretter husker jeg bare at jeg syntes Muse var ræva, og at jeg stakk å så Barcelona spelle fotball istedet, før det igjen er et glimt eller to, deretter mørkt.

Jeg har ingen som helst peiling på hvordan, når eller hva vi dro hjem i. Eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg måtte se Barcelona med ene øye igjen for å i det hele tatt få med meg noe. Dvs, jeg har bare glimt av det.

Så kan man spørre seg hva poenget med å slenge faen i ølen vår var… Resultatet var hvertfall blackout, utilpasshet og surr. Henke tok etter sine fire øl og tre låter t-banen i feil rettning.

Sist Lørdag ble det et aldri så lite comeback på flaska etter at jeg har vært tørr en måneds tid. Utrolig deilig egentlig, og min filisofi om at man har godt av en utblåsning fra tid til annen holder vann.

Dagen starta utrolig dårlig, ved at jeg hadde vondt i hue hele dagen, og var i generelt dårlig stemning og humør. Men paracet, og en dusj med nye KISS skiva på full guffe gjorde underverker. Gikk inn i dusjen slapp og jævlig, men etter en fire fem Stanley/Simmons låter om hva nattelivet har å tilby, var jeg fantastisk pigg. Rett og slett helt vill!

Deretter bar det avgårde til Oslo og Waldemar Thranesgate, hvor Didrik og Petter hadde samla en herlig gjeng til innflyttningsfest.
Veldig bra, og utrolig kult å se alle folka igjen!

Ingen bilder desverre.